Barneernæring i Norge

Kostholdsundersøkelsen Småbarnskost 2007, viser positive trekk ved kostholdet til 2-åringer. Sammenlignet med resultater fra Småbarnskost 1999, har det skjedd flere forbedringer av kostholdet.

  • Det har vært en stor reduksjon i inntak av tilsatt sukker og søte drikker.
  • Det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt og bær har økt.
  • I andre leveår var det 25 % som ble ammet ved 13 måneders alder, 15 % ved 15 måneder, 8 % ved 18 måneder og 4 % ved 24 måneder.

Sammenlignet med Småbarnskost 24 måneder 1999, var andel ammede i andre leveår forholdsvis lik i 2007 og 1999.

BRØD OG PÅLEGG
52 % av 2-åringene fikk grøt; 42 % hjemmelaget grøt og 17% industrifremstilt. Brødinntaket var i gjennomsnitt 131 g/dag, og det var vanligst å gi mellomgrovt eller grovt brød. De mest brukte påleggstypene var leverpostei, hvitost/ smøreost, egg og brunost/prim.

KJØTT- OG FISKEPRODUKTER
Kjøtt/kjøttprodukter og fisk/fiskeprodukter (utenom industrifremstilt barnemat) ble gitt til hhv. 100 % og 98 % av barna. Inntaket av kjøtt/kjøttprodukter var høyere enn inntaket av fisk/fiskeprodukter (42 g/dag vs. 25 g/dag).

DRIKKE
Gjennomsnittsinntaket av kumelk var i overkant av 3 dl/dag. De fleste brukte lettmelk 72% eller ekstra lettmelk 25 %, mens kun 15 % fikk helmelk og 8 % fikk skummetmelk. 97 % av barna fikk vann, i gjennomsnitt ca. 3 dl/dag. 75 % fikk juice, i overkant av en halv desiliter pr. dag. 62 % av barna fikk drikker med sukker, og gjennomsnittsinntaket var i overkant av en halv desiliter pr. dag. 89 % fikk yoghurt, og dette var i overveiende grad fruktyoghurt. Gjennomsnittlig inntak av yoghurt var 71 g/dag.

VITAMINER OG FETT
Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var på nivå med eller høyere enn anbefalt
inntak, med unntak av jern. Tran eller annet vitamin D-tilskudd var nødvendig for å komme opp på anbefalt nivå av vitamin D.

Gjennomsnittlig inntak av totalt fett var på nivå med anbefalt inntak, mens inntak av mettet fett var noe høyere enn anbefalt. 24 % av barna fikk mer totalt fett enn anbefalt og 87 % fikk mer mettet fett enn anbefalt. Hovedkildene til totalt fett og mettet fett var smør/margarin på brød, kjøtt/kjøttprodukter, ost og kumelk.

Gjennomsnittlig inntak av tilsatt sukker var i samsvar med anbefalt nivå, men 16 % av barna hadde høyere inntak av tilsatt sukker enn anbefalt. Hovedkildene til tilsatt sukker var yoghurt, søte drikker, syltetøy/marmelade og sjokolade/annet godteri. For vitamin A var de viktigste kildene leverpostei, smør/margarin på brød, tran/kosttilskudd og grønnsaker. Tran/kosttilskudd var den viktigste kilden til vitamin D. Andre viktige vitamin D-kilder var smør og margarin, fisk/fiskeprodukter og egg.
Brød, kjøtt/kjøttprodukter (inkludert leverpostei), frukt/bær, poteter og grønnsaker var de viktigste kildene til jern. Det var noen forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom gutter og jenter. Omtrent 20 % av respondentene oppga at barnet vanligvis eller av og til fikk økologiske kornprodukter/grøt og omkring 40 % oppga at barnet vanligvis eller av og til fikk økologisk frukt eller grønnsaker.

FRUKT, BÆR OG JUICE
27 % oppga at en eller flere matvarer ikke ble gitt til barnet fordi man var redd for allergi/intoleranse. Andelen som spiste frukt/bær ved 24 måneders alder var høy begge årene på 98-99 %. Totalt inntak av frukt, bær, juice, poteter og grønnsaker var 302 g/dag i 2007 mot 257 g/dag i 1999.

Gjennomsnittlig andel energi fra tilsatt sukker (energiprosent, E %) var langt lavere i 2007 sammenlignet med 1999, og andelen som var innenfor anbefalingen for tilsatt sukker (maks. 10 E %) var langt høyere i 2007 på 84 % enn 45% i 1999.
Det har vært en meget stor endring i inntaket av søte drikker; inntaket var betraktelig lavere i 2007 (60 g/dag) enn i 1999 (189 g/dag). Det var færre som fikk tran eller annet vitamin D-tilskudd i 2007 sammenlignet med i 1999 (57 % vs. 78 %).


RETNINGSLINNJER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN

Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas totale kosthold. Maten i barnehagen, enten den er medbrakt eller tilberedt i barnehagen, er derfor av stor betydning for barns utvikling og helse. Gode rammer rundt måltidene er viktig for å gi barna gode måltidsopplevelser og kan påvirke hvor mye mat barnet får i seg. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan.

Barnehagen bør:

• Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat
• Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat
• Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme
• Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon
• Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere
• Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø, hvor de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna
• Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat


KUNNSKAPSGRUNNLAG

Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barn og unges kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, ernæringsstatus og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør, jf. barnehagelovens §§ 1 og 2, skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet. Ernæring, sammen med fysisk aktivitet, er nødvendig for normal vekst og utvikling, men også for å ha overskudd til lek og læring.

Sunn og variert mat og godt tilrettelagte måltider i barnehagen, vil bidra til å legge grunnlag for gode kostvaner.
Overvekt er et økende problem i samfunnet, også blant barn. De fleste barn behøver likevel ikke å spise mindre, men bedre. Matvanene til mange barn i dag øker risikoen for overvekt, men også risikoen for å utvikle diabetes og hjerte- og karsykdom senere i livet. Dette understreker viktigheten av å legge til rette for sunne kostvaner fra så tidlig alder som mulig, også i barnehagen.

I Norge, er det forskjeller i helse og sykdom mellom ulike sosiale grupper i befolkningen, noe som også gjelder for barn. Årsakene til dette er sammensatte, men dels skyldes det forskjeller i levevaner som kosthold, fysisk aktivitet og røyking.
Det er viktig å legge til rette for gode vaner på arenaer i samfunnet hvor man vet at man når svært mange. Barnehagen er et eksempel på en slik arena.

Det er gode og mindre gode trekk ved kostholdet til barn i Norge. De fleste barn i førskolealder spiser frokost, lunsj, middag og kvelds, noe som er en viktig del av det å ha et sunt kosthold. Men barn får i seg for mye mettet fett og tilsatt sukker, samt for lite kostfiber, vitamin D og jern gjennom kosten.
Dette er vist i landsrepresentative kostholdsundersøkelser blant barn i alderen 1, 2 og 4 år.

– Det er gode og mindre gode trekk ved kostholdet til barn i Norge. De fleste barn i førskolealder spiser frokost, lunsj, middag og kvelds, noe som er en viktig del av det å ha et sunt kosthold.

– Resultater av kartlegging av småbarns tannhelse fra 2003, viser at det i landsgjennomsnitt er 13 prosent av 3-åringene som har karies. For å unngå hull i tennene anbefales det å pusse tennene med fluortannkrem morgen og kveld og å unngå hyppige sukkerinntak.

Svakhetene ved næringsinntaket hos barna skyldes for lite grønnsaker, frukt, fisk og grove kornprodukter, og for mye søte drikker, godteri, snacks, is og fete og søte kjeks og bakervarer. For å få ned inntaket av mettet fett må fete melke- og kjøttprodukter erstattes med magre varianter.

Resultater av kartlegging av småbarns tannhelse fra 2003, viser at det i landsgjennomsnitt er 13 prosent av 3-åringene som har karies. For å unngå hull i tennene anbefales det å pusse tennene med fluortannkrem morgen og kveld og å unngå hyppige sukkerinntak.

Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser, og settes sammen av mat fra følgende grupper
Gruppe 1:
Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
Gruppe 2:
Grønnsaker og frukt/bær
Gruppe 3:
Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
Noen gode råd:
1Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og margarin
2Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk
3Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene
4Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
5De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke