Ernæring

Mat for minsten ønsker å inspirere til et variert og sunt kosthold med mye matglede. Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er mange barn som spiser 3 måltider i barnehagen (frokost, lunsj og ettermiddagsmat). Derfor er maten i barnehagen så viktig. Barna er avhengig av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg, for overskudd til å lære nye ting, og til lek og aktivitet.

Gode kostvaner i barnehagen bidrar også til god helse senere i livet.

BARNEERNÆRING I NORGE

Dataene fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Småbarnskost 2007 viser en rekke positive trekk ved kostholdet til 2-åringer. Sammenlignet med resultater fra Småbarnskost 1999 har det skjedd flere forbedringer av kostholdet.

Det har vært en stor reduksjon i inntak av tilsatt sukker og sote drikker, det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt og bar har økt og flere bruker magre melketyper framfor helmelk. I andre leveår var det 25 % som ble ammet ved 13 måneders alder, 15 % ved 15 måneder, 8 % ved 18 måneder og 4 % ved 24 måneders alder.

Ca. halvparten (52 %) av 2-aringene fikk grøt. Det var mer vanlig a gi hjemmelaget grot (42 %) enn industrifremstilt grøt (17 %). Brødinntaket var i gjennomsnitt 131 g/dag, og det var vanligst a gi mellomgrovt eller grovt brød. De mest brukte påleggstypene var leverpostei, hvitost/smøreost, egg og brunost/prim. Inntaket av kokte poteter var i gjennomsnitt 26 g/dag, mens inntaket av friske/fryste grønnsaker var i gjennomsnitt 54 g/dag. Det samlede inntaket av grønnsaker, poteter, frukt, bar og juice var  gjennomsnittlig i overkant av 300 g/dag.

Kjøtt/kjøttprodukter og fisk/fiskeprodukter (utenom industrifremstillt barnemat) ble gitt til hhv. 100 % og 98 % av barna. Inntaket av kjøtt/kjøttprodukter var høyere enn inntaket av fisk/fiskeprodukter (42 g/dag vs. 25 g/dag).

Gjennomsnittsinntaket av kumelk var i overkant av 3 dl/dag. De fleste brukte lettmelk (72 %) eller ekstra lettmelk (25 %), mens kun 15 % fikk helmelk og 8 % fikk skummetmelk. De fleste (89 %) fikk yoghurt, og dette var i overveiende grad fruktyoghurt.  Gjennomsnittlig inntak av yoghurt var 71 g/dag. 97 % av barna fikk vann, i gjennomsnitt ca. 3 dl/dag. 75 % fikk juice, i overkant av en halv desiliter pr. dag. 62 % av barna fikk sote drikker som saft, brus eller nektar med sukker, og gjennomsnittsinntaket var i overkant av en halv desiliter pr. dag.

Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var på nivå med eller høyere enn anbefalt inntak, med unntak av jern. Tran eller annet vitamin D-tilskudd var nødvendig for a komme opp på anbefalt nivå av vitamin D.

Gjennomsnittlig inntak av totalt fett var på nivå med anbefalt inntak, mens inntak av mettet fett var noe høyere enn anbefalt nivå. 24 % av barna fikk mer totalt fett i kosten enn anbefalt og 87 % fikk mer mettet fett i kosten enn anbefalt. Hovedkildene til totalt fett og mettet fett var smør/margarin på brød, kjøtt/kjøttprodukter, ost og kumelk.

Gjennomsnittlig inntak av tilsatt sukker var i samsvar med anbefalt nivå, men 16 % av barna hadde høyere inntak av tilsatt sukker enn anbefalt. Hovedkildene til tilsatt sukker var yoghurt, sote drikker, syltetøy/marmelade og sjokolade/annet godteri.

For vitamin A var de viktigste kildene leverpostei, smør/margarin på brød, tran/kosttilskudd og grønnsaker. Tran/kosttilskudd var den viktigste kilden til vitamin D. Andre viktige vitamin D-kilder var smør og margarin, fisk/fiskeprodukter og egg.

Brød, kjøtt/kjøttprodukter (inkludert leverpostei), frukt/bar, poteter og grønnsaker var de viktigste ildene til jern. Det var noen forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom gutter og jenter. Omtrent 20 % av respondentene oppga at barnet vanligvis eller av og til fikk økologiske kornprodukter/grøt og omkring 40 % oppga at barnet vanligvis eller av og til fikk økologisk frukt eller grønnsaker.

27 % oppga at en eller flere matvarer ikke ble gitt til barnet fordi man var redd barnet kunne reagere med allergi/intoleranse. Sammenlignet med Småbarnskost 24 måneder 1999 var andel ammede i andre leveår forholdsvis lik i 2007 og 1999. Andelen som spiste frukt/bar ved 24 måneders alder var høy begge arene (98-99 %). Totalt inntak av frukt, bar, juice, poteter og grønnsaker var 302 g/dag i 2007 mot 257 g/dag i 1999. Gjennomsnittlig andel energi fra tilsatt sukker (energiprosent, E %) var langt lavere i 2007 sammenlignet med 1999, og andelen som var innenfor anbefalingen for tilsatt sukker (maks. 10 E %) var langt høyere i 2007 (84 %) enn i 1999 (45 %). Det har vært en meget stor endring i inntaket av søte drikker; inntaket var betraktelig lavere i 2007 (60 g/dag) enn i 1999 (189 g/dag). Det var færre som fikk tran eller annet vitamin D-tilskudd i 2007 sammenlignet med i 1999 (57 % vs. 78 %).

I Småbarnskost 24 måneder 2007 ble kostholdet undersøkt ved hjelp av et spørreskjema til barnets foreldre/foresatte. Utvalget var på 2984 barn. Deltagerprosenten var 56, og 1674 barn ble inkludert i analysene.

RETTNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN

Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas totale kosthold. Maten i barnehagen, enten den er medbrakt eller tilberedt i barnehagen, er derfor av stor betydning for barns utvikling og helse. Gode rammer rundt måltidene er viktig for a gi barna gode måltidsopplevelser og kan påvirke hvor mye mat barnet far i seg. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i når forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bor forankres i barnehagens årsplan.

SAMMENDRAG AV RETTNINGSLINJENE FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN

Barnehagen bør:

  • Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat
  • Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til a spise, slik at barna far i seg tilstrekkelig med mat
  • Legge til rette for a kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme
  • Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for a spise oftere
  • Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna
  • Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø
  • Sørge for god hygiene for og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat
  • Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon

 

Mat og drikke

  • Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser
  • Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:

 

GRUPPE 1: Grovt brød, grove kornprodukter,

poteter, ris, pasta etc.

GRUPPE 2: Grønnsaker og frukt/bar

GRUPPE 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.

 

  • Plantemargarin og olje bor velges framfor smør og smørblandede margarintyper
  • Drikke til måltidene bor vare skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk
  • Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene
  • Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
  • De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke